Sider

onsdag 26. februar 2014

Case for ROIC


ROIC eller Retail Opportunity Investment Corp er ett REIT(Real Estate Invesment Trust)
De eier kjøpesenter(tenk steen og strøm)

Selskapet drives av en svært kompetent gruppe mennesker med god erfaring fra lignende selskaper. 
Med sitt store nettverk innen eiere, drivere, banker, låneinstitusjoner osv kommer de over avtaler der eieren gjerne er i finansiell uråd eller trenger en rask transaksjon. 
ROIC kommer inn og tar over driften av senterne. Alle senterne de eier ligger i velstående områder og alle er "ankret" av store kjente dagligvarebutikker som gjør at sentrene er stedet for vanlige daglighandler for menneskene i områdene rundt. 

Har fulgt dette selskapet ett par år og ledelsen følger alltid opp på lovnadene sine. Svært viktig for meg.
De har fått "investment grade" rating av Moody's og S&P noe som gir lavere lånekostnader i årene fremover når de ruller over gamle lån til nye obligasjonslån.

De øker jevnt og trutt belegget i sine sentre. 100% på dagligvare og over 90% på andre.

De kjøper gjerne sentre av folk med mindre erfaringer og dårligere forhandlingsgrunnlag som gjør at de kan øke leia til markedspris lettere enn stand-alone opperatører.

Selskapet betaler ca 4% utbytte og har hyggelige fundamentale tall. 

Langsiktig Core selskap. 
Ca 5% vekting i porteføljen min.




Svar på spm fra ThorEP

Tenkte jeg skulle svare på en kommentar fra Thor EP som kom i Januar en gang. Sent svar, men metodene mine har nok ikke endret seg siden den gang:)

Hei. Liker bloggen din veldig godt:) Skriv gjerne en artikkel om hvordan du gjør analyser , kommer frem til P/E osv:) Det hadde vært kult å lese

Analyser

Vanskelig å si egentlig. Jeg har ikke en spesiell "stil". Jeg kan bruke både "Bottom up" og Top Down.

Det blir enklere å forklare hvis jeg bruker noen eksempler fra selskaper jeg eier nå eller ønsker å eie i fremtiden.

La oss ta Hain Celestial. Når det kommer til dette selskapet bruker jeg en Top Down metode. Jeg finner en "trend" som jeg tror er noe mer enn en "trend". Min teori er at flere og flere mennesker er/blir opptatt av hva de putter i kroppene sine. Det er "trendy" å spise sunt, trene og å passe på kroppen. Det er noe jeg tror bare vil øke i omfang i årene som kommer. Så enkel er case'en.

Så prøver jeg å finne det selskapet som vil tjene gode penger på denne trenden. Matvarekjedene som Whole Foods, Trader Joe og Sprout vokser svært fort, men har også høye aksjepriser(P/E; P/S osv)
Og siden jeg ikke er innom disse butikkene(de ligger i USA) så vet jeg ikke hvem som er best, hvem som har best service osv. Så da prøver jeg å finne ett selskap som kan tjene penger uansett om whole foods eller sprouts ender opp med å ha flest butikker og høyest inntjening.
De MÅ kjøpe mat fra Hain, siden det er det største selskapet innen naturlig, organisk, glutenfri, antibiotikafri osv. Og siden Hain er størst har de best betingelser når de handler inn råvarer, de kan ordne gode avtaler med bøndene osv. Dette er ett konkuranserfortrinn. Jo større Hain blir, jo vanskeligere blir det for en konkurrent å konkurrere.

Når jeg har funnet ett godt selskap, prøver jeg å få oversikt over de største konkurrentene, leverandørene og kundene. Er kundene i vekst? Er Hain bedre enn konkurransen?

Så kommer prisen jeg er villig til å betale. Dette varierer fra bransje til bransje. Hain vokser fort. 20-30% i året. Det vil si at aksjenprisen (P/E) vil være høyere enn ett selskap som vokser 5-10% i året.
Helst vil jeg finne ett selskap meg en PEG ratio rundt 1.Dette er det Peter Lynch kalte GARP( Growth at reasonable prices)
Du finner PEG ved å dele P/E på vekst. Lavere er "bedre"

Eks 1 ett selskap vokser 20% i året og har P/E på 20. 20/20=PEG 1
Eks 2 ett selskap som vokser 5% i året og har P/E på 15. 15/5=PEG 3

Du vil få mer vekst for pengene i eksempel 1.
Eksempel 2 vokser saktere, men sannsynligvis mer forutsigbart. (de betaler kanskje utbytte og har stigende profittmarginer og EPS)

Hain vokser 25-30% i året og "fortjener" dermed en høyere P/E enn en konkurrent som vokser saktere. Men siden Hain's P/E er på 32 så er det er høyere risiko for store kursfall hvis veksten skulle avta.
Hvis man får en "P/E contraction" (sorry jeg er virkelig ikke god på terminologien på norsk)
pga investorene ser lavere vekst og justerer sine forventninger vil kanskje Hain trade på samme pris som idag selv om de dobler inntjening.

De tjener idag 2.79$ pr aksje. Med en aksjepris på 89,50$ gir det en P/E på ca 32(32x2,79=89,28)
Om de skulle doblet inntjeningen til 5,58$ pr aksje(om noen år) men investorene bare gir aksjen er P/E på 16 så vil aksjeprisen være den samme. Det er der den høyere risikoen ligger når man investerer i aksjer med høye multipler(heter det det?)


Apple
Apple er noe helt annet. Jeg begynte å kjøpe aksjer etter deres fantastiske run, og jeg har spurt meg selv om jeg hadde kjøpt meg inn i oppturen. Umulig å svare ærlig på egentlig.

Men når man leser litt på amerikanske nettsider er det nesten umulig å komme utenom Apple. De er elsket og hatet så til de grader. Sånn er det her også, men alt er større i USA.

I Apple var det rett og slett prisen som ble for latterlig billig til at jeg kunne stå over lenger. Jeg har aldri eid ett Apple produkt, da jeg er en "value-guy". Jeg får rett og slett mer for pengene mine andre steder(synes jeg) Men jeg har lagt merke til den skaren av mennesker som står i kø for å kjøpe deres nyeste produkter selv om de er små skritt videre fra forrige produkt. Lojale kunder er ett konkurransefortrinn. Se Mercedes, Starbucks osv. Man får samme produkt billigere andre steder, men folk kommer tilbake igjen og igjen.
De selskapene vil jeg eie. HVIS prisen er lav nok. Og det var det for Apple når jeg kjøpe dem. P/E på 9-10 på ett selskap som vokser sånn som dem. Når de i tillegg begynte å betale utbytte var det en no-brainer for meg. Men teknologibransjen er lunefull så jeg må følge litt mer med på Apple en feks Mercedes(jeg eier ikke dem)

Intel

Intel er min største nedtur som investor. Første aksjen jeg kjøpte og den falt 30% de neste månedene. Dårlig start på "karrieren". Tilsvarende om jeg hadde kjøpt Apple på 700$ i stedet for 400$
Jeg fikk kjøpt mer Intel under 20$ og er ca i null pr idag. Indeksen har steget nærmere 40%

Så hvorfor fortsetter jeg å holde Intel? Jeg har stor tro på fremtiden, selv om den ikke kom så fort som jeg hadde trodd. Jeg hadde trodd x86 ville vært i flere telefoner og tablets innen nå, men vi begynner så vidt å se fremgangen her.
Men tanken er litt den samme som med Hain. Trendene sier at flere og flere ting vil trenge en mikroprosessor i seg i årene fremover. Intel er størst og derfor vil jeg eie dem. De har fått mer konkurranse enn jeg hadde trodd og var tregere i oppfattelsen en jeg hadde ønsket og det var en periode jeg var svært nær å selge dem.
Men med ny toppledelse har det skjedd ting og jeg ser tydelig at de vil være mer pragmatiske og raskere til marked med nye innovasjoner. Det vil være en nødvendighet om ikke de skal bli helt akterutseilt. Jeg skal gi den nye CEO 18mnd til å snu skipet og da er det exit hvis ikke det er Intel Inside i store deler av nye tablets og telefoner. Håper virkelig de klarer å ha noen chips klare for "tingenes internett" også.

Har faktisk vurdert ett par "pure-play" selskaper innen den trenden for den tror jeg vil bli stor.

Nokia

Jeg har solgt meg helt ut av Nokia, men det var min mest lukrative investering i fjor. Her var det rett og slett pris som gjorde at jeg måtte inn.

Ved å lese regnskapene deres og sammenligne konservativt med andre selskaper innen samme bransjer så jeg at Nokia nok ville bli solgt for mer enn aksjeprisen og de skulle gå konkurs og selges i biter. NSN var priset MYE lavere enn feks Ericson eller Alcatel. Selskapet tradet nær cash/aksje en periode og da begrenser nedsiden seg veldig. Så mens meglerhus etter meglerhus nedgraderte både aksjen og obligasjonene, kjøpte jeg.

I slike sammenhenger er det utrolig viktig å ha en exit-strategi og følge den. Det er fort gjort å bli "forelsket" i aksjene eller selskapet og man gir dem stadig mer tid til å ordne opp. Eller lager gode unnskyldninger på deres vegne. Samt at du må ha troen på egne vurderinger når alle kaller deg idiot og prisene fortsetter å synke. Det kan være vanskelig, men ett skriftlig dokument om hvorfor du gjorde investeringen(som denne bloggen er for meg) kan hjelpe.


Exit-strategien bør være klar og enkel. Feks: cash-flow positive innen q4 ellers exit. Eller, 8% profittmargin i 2014 ellers exit.
Enkle og klare mål selskapet skal klare hvis du skal fortsette å eie dem.

Exit-strategier på store selskaper som produserer stor cash-flow hvert år stiller seg annerledes(for meg)

Jeg har ikke like klare mål for dem, og målene blir enda mindre strenge jo lavere pris( P/E, P/B P/S osv) jeg har betalt. Jeg tror nemlig at markedet PRØVER å være effektivt. PRØVER

Det er jo flere motstridende skoler innen finans. Noen mener at markedet alltid har riktig pris på en aksje ettersom hvilken informasjon som er offentlig. Andre mener det forekommer feil-prising. Jeg heller mer mot den siste. Frykt, grådighet, usikkerhet osv gjør at noen priser går altfor høys(tesla, i min mening) og andre går for lavt(nokia sommeren 2012, apple i fjor vinter osv)


Deere

Deere er i grunn ett annet godt eksempel. De har P/E på 9. I dagens marked. 9!!

Skulle tro de drev dårlig butikk ikke sant? Men de leverte rekordresultater her om dagen. Grunnen til den lave P/E er at de er forventet å levere lavere inntjening i år. Ned 5% ca. Deere driver i en syklisk bransje og det er ikke noe unormalt, men pga vi er i ett kraftig bull-marked og alt stiger vil ikke wall-street røre selskaper med fallende inntjening. Det skaper muligheter til å kjøpe ett godt selskap til en meget god pris som jeg kan holde i mange mange år. Buffet sier det er bedre å kjøpe ett svært godt selskap til en grei pris enn ett greit selskap til en svært god pris.

Jeg tar til meg kunnskap fra dyktige investorer og prøver å lære av feilene til de "dårlige".

Buffet har mye visdom, men ikke alt fungerer for en 29 år uten tilgang på billige lånte penger. Jeg kjøpte også Nokia som var ett "greit(kanskje ikke det engang) selskap til en fantastisk pris.

Lynch gjorde det svært bra og jeg prøver å lære av han, men jeg kjøper også aksjer i selskaper jeg ikke har noen personlig kjennskap til. Han sto for, Buy what you know. Jeg eier ett stamcelleselskap men er ikke lege, biolog, kjemiker eller noe slikt. Da er det andre faktorer som spiller inn.


Som du ser er det vanskelig å si hvilken stil jeg har.
Jeg kjøper en del i ett selskap, ikke en bingolapp som jeg håper en annen vil kjøpe dyrere senere.
Jeg vil ikke fortsette å eie ett selskap som er for dyrt(selv om jeg kan angre på salg av tesla på 85$ når jeg ser den står i over 200 idag)
Jeg ser på trender som vil endre hvordan vi lever i Explore-delen av porteføljen min og ser etter selskaper som allerede har endret hvordan vi lever men som kanskje er litt upopulære i Core-delen.

Jeg satser på at Explore delen vil skaffe meg meravkastningen i forhold til indeksen og at Core vil gjøre det dårligere enn ideksen i ett bull-marked og forhåpentligvis bedre i ett Bear-marked. Core-selskapene vil med sine utbytter gjøre det lettere å holde gjennom korreksjoner og krasj som VIL komme. Jeg har en konstant utviklende strategi, men det fundamentale skal alltid bestemme. Jeg trader ikke på moment eller teknisk analyse.

Med internett har man tilgang på mer informasjon enn du noengang kan komme til å trenge, men det fører også med seg mye støy. 95% av det som blir publisert om "mine" selskaper er støy og uvesentlig. Jeg har siden nyttår hatt en "digital avrusing" uten telefon og med begrenset tilgang på internett. Jeg har ikke gått glipp av ett stykke vesentlig informasjon om selskapene mine. Det viktigste kan du ordne så kommer i mail-boksen din.
Velger du kun det jeg kaller Core så trenger du bare kvartalsrapporter og "Investor Day".
Med Explore må man følge litt mer med. Gleder meg til SZYM leverer tall i kveld.

2014 blir awsome. Lykke til i markedet og stay cool.

Mvh
Amatøren